Noen av dagene denne siste uka er lagt opp slik at vi kan velge å være på ulike skoler. Men så er det heldigvis for oss slik at menneskene her er på tilbudssiden hele tiden. Da de skjønte at en del av oss ble nysgjerrige på systemet de hadde for vurdering av lærerne, svingte de seg rundt og laget en halv dags work-shop på temaet. En av trinnlederne på Wakaranga Primary ledet denne økta. Både Camilla, Karen Marie og undertegnede valgte å delta på denne, mens Jostein og Carina reiste til Willowbank Primary for å gjøre observasjoner i klasserommet.
Vi fikk en grundig gjennomgang av et enkelt, men grundig og omfattende system for vurdering av lærerne. Systemet var basert på nasjonale føringer. Vurderingen gikk gjennom hele skoleåret og startet med at lærer og leder i fellesskap laget en jobb-beskrivelse. Denne og skolens verdier dannet grunnlag for lederens observasjon av lærerens arbeid i klasserommet. Disse observasjonene dannet så grunnlag for tilbakemelding til læreren og utarbeidelse av personlige mål som skulle oppnås innen skoleårets slutt. Uansett skulle alle mål relateres til elevens læring. Nøkkelspørsmålet var alltid: Hva kan læreren forbedre for at elevene skal lære mer. Her fantes gode verktøy for alle ledd i prosessen. Lærere som ikke fungerte tilfredsstillende fikk tettere veiledning. Et tiltak her kunne være at de skulle følge en av de beste lærerne og lære av god praksis.
Det hele var basert på tillit, trygghet og et positivt ønske om utvikling.
Skolen hadde også utviklet verktøy for vurdering av nærmeste leder. Felles for begge systemene var at spørsmålene var meget konkrete og direkte.
Her fikk en norsk skoleleder mange tanker og ideer. Kanskje finner vi igjen noe av dette på Bingsfoss og/eller Frogner med tiden?
Dagen ble avsluttet med at vi overvar hvordan 6.-klassingene øvet til fredagens fellessamling. Som vi så på Baverstock i forrige uke startet det hele med allsang av nasjonalsangen og deretter et program med sang og andre innslag. Det var imponerende å se hvordan en lærer styrte et kor med nærmere hundre 10-11 åringer. Stemmen ble ikke hevet en eneste gang og bare med små tegn fikk hun dem til å lystre med militær presisjon og elevene strålte av stolthet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar