Fredagen var satt av til oppsummering og evaluering på Auckland University. Tom Rune og Grete fra Ringer i vann stilte 3 sentrale spørsmål vi skulle reflektere over til å starte med. Hvorfor er vi her? (I skolen) Hvem er vi til for? Har vi en organisasjon som er tilpasset dem vi er til for, eller er den tilpasset organisasjonens indre liv?
Deretter snakket de om John Hatties bok Visible learning og hans forskning, og oppsummerte han undersøkelser rundt hva som fremmer læring, hva som kjennetegner de beste lederne og også hva som viser seg å ha lite å si for elevers læring.
Så fikk vi et siste besøk av Mary Wilson, rektor ved Baverstock Oaks School. Hun snakket kort om ledelse, og ga oss seks utfordringer som vi som ledere (skoleledere, trinnledere og klasseledere) skulle forsøke å huske i hverdagen når vi kommer tilbake. I tillegg ga hun oss en utfordring vi skulle løse før avreise, å skrive ned alle de tingene som har inspirert oss og som vi ønsker å ta med oss hjem. Deretter skal vi sette opp en topp 3 liste, og til slutt velge oss ut EN favoritt. Dette er det dere skal starte med, sa hun. Ha som mål å gjennomføre en ting, og vær realistiske i forhold til tiden det vil ta. Helt sikkert et veldig godt råd sånn på tampen, når vi alle sammen er proppfulle av intrykk og ideer vi ikke kan vente med å sette ut i livet.
Etter endt dag fikk vi tilbringe litt tid i universitetes bokhandel, en butikk proppfull av bøker og læringsverktøy tilpasset lærere. Et Mekka for folk som jobber i skolen! Her gikk nok mange kredittkort varme....
lørdag 5. mars 2011
fredag 4. mars 2011
Pakuranga Collage: Strive - connect - respect - reflect
Torsdag sto vårt siste skolebesøk for tur. Denne dagen kunne vi velge om vi ville besøke an av de tidligere besøkte skolene for et dypdykk inn i klasserommene eller om vi ville være med på et besøk på en ny skole. Camilla og undertenede valgte det siste og det skulle vise seg å være et godt valg. Muligens er det dette besøket som har gitt oss mest på hele turen. Besøket gikk til Pakuranga College. I likhet med Botany Downs Secondary College som vi besøkte tidligere i uka, har denne skolen elever fra 9. til 13. skoleår. Altså en kombinasjon av vårt ungdomstrinn og videregående skole.
Paturanga College var en kjempeskole med nesten 2100 elever. I likhet med det vi har sett på alle skolene så langt var elevene meget stolte av skolen sin.
Vi ble tatt i mot av en rektor som også var stolt av skolen og alt den sto for. Han fortalte om hvordan de hadde arbeidet fram et verdisett for skolen og hvordan alle parter (ansatte, elever og foreldre) hadde deltatt i prosessen. Tre representanter fra elevrådet snakket om hva disse verdi-ordene betydde for dem. Verdiordene deres var: Strive (ngana), connect (tataritanga), respect (whaka whanaunga) og reflect (huritao). Elevene kunne helt konkret beskrive hva dette betydde for dem i deres læringsarbeid. I tillegg til at det var utarbeidet plakater for elevene, var det også utarbeidet forpliktende dokumenter for lærere og foreldre.
Rektor hadde også fått til å lage en time hver fredag morgen der lærerne diskuterte pedagogikk. Staben ble delt inn i grupper på 12. Disse ble ledet av lærere som var kurset i coaching. Gruppene var satt sammen uavhengig av fag. På den måten sikret man at det ble diskutert pedagogikk og ikke fagmetodikk.
I morning-tea pausen ble vi med på personalrommet. Der ble vi ønsket velkommen på maori. En av maorilærerne holdt en lang velkomsttale på maori til oss slik skikken er hos maorifolket. Deretter reiste 160 lærere seg for oss og sang en velkomstsang på maori, ikke for oss, men til oss. STERKT!
Vi fikk også en omvisning på skolen med elever som guider. Vi fikk se en skole som var godt brukt, men velorganisert og velutstyrt.
På denne skolen fikk vi også høre litt om IKT-strategien deres. Skolene vi har besøkt har ikke mer datautstyr enn vi er vant med hjemmefra og de har tilsynelatende heller ikke hatt noe mer planmessig pedagogisk bruk enn vi har. På Pakuranga hadde de tenkt litt lenger. IKT-ansvarlig snakket om at de bevisst satset på bruk av programvare med åpen kildekode. I motsetning til de andre skolene vi har besøkt, brukte de heller ikke mac-utstyr. Her satset de på notebooks. Jeg spurte en av elevene i et klasserom hva han syntes om maskinene. De er gode nok til skolebruk, svarte han og virket fornøyd med det. Han kunne også fortelle at alle lærerne la ut opplegg for timene på et LMS (moodle) slik at de kunne gå inn i ettertid og se hva som hadde skjedd. Det var hans ansvar å ta igjen det tapte, dersom han hadde vært borte.
Skolen arbeidet bevisst for å endre kultur og hente opp det beste av det som skjer i Primary. Collegene her har nok en tradisjon for å være veldig autoritære, men her ønsket de å endre på dette. Rektor trakk fram at de f.eks. ikke lenger automatisk skulle møte et regelbrudd med straff, men først ha en samtale med eleven for å finne årsak og kanskje kunne gjøre noe med den i stedet for kun straff.
Paturanga College var en kjempeskole med nesten 2100 elever. I likhet med det vi har sett på alle skolene så langt var elevene meget stolte av skolen sin.
Vi ble tatt i mot av en rektor som også var stolt av skolen og alt den sto for. Han fortalte om hvordan de hadde arbeidet fram et verdisett for skolen og hvordan alle parter (ansatte, elever og foreldre) hadde deltatt i prosessen. Tre representanter fra elevrådet snakket om hva disse verdi-ordene betydde for dem. Verdiordene deres var: Strive (ngana), connect (tataritanga), respect (whaka whanaunga) og reflect (huritao). Elevene kunne helt konkret beskrive hva dette betydde for dem i deres læringsarbeid. I tillegg til at det var utarbeidet plakater for elevene, var det også utarbeidet forpliktende dokumenter for lærere og foreldre.
Rektor hadde også fått til å lage en time hver fredag morgen der lærerne diskuterte pedagogikk. Staben ble delt inn i grupper på 12. Disse ble ledet av lærere som var kurset i coaching. Gruppene var satt sammen uavhengig av fag. På den måten sikret man at det ble diskutert pedagogikk og ikke fagmetodikk.
I morning-tea pausen ble vi med på personalrommet. Der ble vi ønsket velkommen på maori. En av maorilærerne holdt en lang velkomsttale på maori til oss slik skikken er hos maorifolket. Deretter reiste 160 lærere seg for oss og sang en velkomstsang på maori, ikke for oss, men til oss. STERKT!
Vi fikk også en omvisning på skolen med elever som guider. Vi fikk se en skole som var godt brukt, men velorganisert og velutstyrt.
På denne skolen fikk vi også høre litt om IKT-strategien deres. Skolene vi har besøkt har ikke mer datautstyr enn vi er vant med hjemmefra og de har tilsynelatende heller ikke hatt noe mer planmessig pedagogisk bruk enn vi har. På Pakuranga hadde de tenkt litt lenger. IKT-ansvarlig snakket om at de bevisst satset på bruk av programvare med åpen kildekode. I motsetning til de andre skolene vi har besøkt, brukte de heller ikke mac-utstyr. Her satset de på notebooks. Jeg spurte en av elevene i et klasserom hva han syntes om maskinene. De er gode nok til skolebruk, svarte han og virket fornøyd med det. Han kunne også fortelle at alle lærerne la ut opplegg for timene på et LMS (moodle) slik at de kunne gå inn i ettertid og se hva som hadde skjedd. Det var hans ansvar å ta igjen det tapte, dersom han hadde vært borte.
Skolen arbeidet bevisst for å endre kultur og hente opp det beste av det som skjer i Primary. Collegene her har nok en tradisjon for å være veldig autoritære, men her ønsket de å endre på dette. Rektor trakk fram at de f.eks. ikke lenger automatisk skulle møte et regelbrudd med straff, men først ha en samtale med eleven for å finne årsak og kanskje kunne gjøre noe med den i stedet for kun straff.
tirsdag 1. mars 2011
Workshop day
I dag var det workshop day på Baverstock Oaks School, der alle valgte seg to workshops i løpet av dagen. Temaene vi arbeidet med var "Structures for effective data gathering and what to do with it", "Perseptual motor programme", "What does a quality classroom literacy programme look like?", "Organisational Structures for success", "Portfolios for students and teachers" og "Catch them being good". Her var det mye spennende å lære om, og vi forsøkte å fordele oss på litt forskjellige programmer, slik at vi skulle få med oss mest mulig. Vi forteller kort om et par av dem her.
"Organisational structures for success" ble ledet av rektor Mary Wilson. Hun er en dame som åpenbart vet hva hun snakker om og hun er inspirerende å høre på. Workshopen dreide seg mye om fem konkrete tips for å oppnå suksess på arbeidsplassen for ledere. "Leaders know how to lead, not manage" var ett av dem, og hun snakket mye om hvordan mange ledere bruker alt for mye av tiden sin på "management", å håndtere små, uviktige hendelser og oppgaver, fremfor å lede organisasjonen sin. Bruker en leder all sin tid på de små tingene, blir det aldri tid til å lose organisasjonen trygt og sikkert i den retningen man ønsker. Det er absolutt nødvendig å delegere ansvar videre til det nivået disse tingene best og mest effektivt kan løses, slik at lederen kan bruke all sin tid på nettopp å lede. Videre er det viktig at en leder kjenner til hvordan mennesker lærer, hvordan de skaper mening og hvordan de tilegner seg kunnskap og ferdigheter. En leder må hele tiden se "de store linjene" og ha fokus på organisasjonens felles kjerneverdier og hvor veien går videre. Felles verdier er nok en gang grunnleggende i måten de driver en skole eller en organisasjon på. Mary selv er et eksempel på slik god ledelse i praksis, hun gjør virkelig det hun lærer bort selv, eller "walk the talk" som hun selv sier. En svært velfungerende skole er beviset på at en konsekvent og bevisst ledelse fungerer.
"Catch them being good" handler om positive behaviour management. Målet er et positivt klasse- og læringsmiljø, veien dit handler om å oppdage og anerkjenne positiv adferd. Lærere i New Zealand generelt og ved Baverstock spesielt har en imponerende praksis når det kommer til dette med å gi positiv oppmerksomhet til ønsket adferd fremfor å korrigere negativ adferd. Selvsagt har vi alle hørt om dette i teorien, men vi vet vel også hvor vanskelig det er i praksis. Lærerne her får det til å virke så enkelt, og ikke bare i teorien, vi ser det også i klasserommene. Vi fikk eksempler på både verbale og ikke-verbale former for anerkjennelse av ønsket adferd, samt en del av belønningssystemene som brukes for å påskjønne god adferd.
Det ble også snakket mye om hvordan elevmassen speiler læreren selv, og den utrolige påvirkningskraften læreren har som forbilde for stemning og kultur i et klasserom. Vi ble også tvunget til å se på hva slags lærere vi selv er på dette området, hvilke forventninger vi har til elevene våre når vi forsøker å bygge et klassemiljø og en klassekultur og om vi er bevisste på hvilke strategier vi bruker for å skape et positivt miljø. Vi fikk mange konkrete tips til verktøy og strategier. En givende workshop!
"Organisational structures for success" ble ledet av rektor Mary Wilson. Hun er en dame som åpenbart vet hva hun snakker om og hun er inspirerende å høre på. Workshopen dreide seg mye om fem konkrete tips for å oppnå suksess på arbeidsplassen for ledere. "Leaders know how to lead, not manage" var ett av dem, og hun snakket mye om hvordan mange ledere bruker alt for mye av tiden sin på "management", å håndtere små, uviktige hendelser og oppgaver, fremfor å lede organisasjonen sin. Bruker en leder all sin tid på de små tingene, blir det aldri tid til å lose organisasjonen trygt og sikkert i den retningen man ønsker. Det er absolutt nødvendig å delegere ansvar videre til det nivået disse tingene best og mest effektivt kan løses, slik at lederen kan bruke all sin tid på nettopp å lede. Videre er det viktig at en leder kjenner til hvordan mennesker lærer, hvordan de skaper mening og hvordan de tilegner seg kunnskap og ferdigheter. En leder må hele tiden se "de store linjene" og ha fokus på organisasjonens felles kjerneverdier og hvor veien går videre. Felles verdier er nok en gang grunnleggende i måten de driver en skole eller en organisasjon på. Mary selv er et eksempel på slik god ledelse i praksis, hun gjør virkelig det hun lærer bort selv, eller "walk the talk" som hun selv sier. En svært velfungerende skole er beviset på at en konsekvent og bevisst ledelse fungerer.
"Catch them being good" handler om positive behaviour management. Målet er et positivt klasse- og læringsmiljø, veien dit handler om å oppdage og anerkjenne positiv adferd. Lærere i New Zealand generelt og ved Baverstock spesielt har en imponerende praksis når det kommer til dette med å gi positiv oppmerksomhet til ønsket adferd fremfor å korrigere negativ adferd. Selvsagt har vi alle hørt om dette i teorien, men vi vet vel også hvor vanskelig det er i praksis. Lærerne her får det til å virke så enkelt, og ikke bare i teorien, vi ser det også i klasserommene. Vi fikk eksempler på både verbale og ikke-verbale former for anerkjennelse av ønsket adferd, samt en del av belønningssystemene som brukes for å påskjønne god adferd.
Det ble også snakket mye om hvordan elevmassen speiler læreren selv, og den utrolige påvirkningskraften læreren har som forbilde for stemning og kultur i et klasserom. Vi ble også tvunget til å se på hva slags lærere vi selv er på dette området, hvilke forventninger vi har til elevene våre når vi forsøker å bygge et klassemiljø og en klassekultur og om vi er bevisste på hvilke strategier vi bruker for å skape et positivt miljø. Vi fikk mange konkrete tips til verktøy og strategier. En givende workshop!
Appraisal - et system for vurdering av lærere
Noen av dagene denne siste uka er lagt opp slik at vi kan velge å være på ulike skoler. Men så er det heldigvis for oss slik at menneskene her er på tilbudssiden hele tiden. Da de skjønte at en del av oss ble nysgjerrige på systemet de hadde for vurdering av lærerne, svingte de seg rundt og laget en halv dags work-shop på temaet. En av trinnlederne på Wakaranga Primary ledet denne økta. Både Camilla, Karen Marie og undertegnede valgte å delta på denne, mens Jostein og Carina reiste til Willowbank Primary for å gjøre observasjoner i klasserommet.
Vi fikk en grundig gjennomgang av et enkelt, men grundig og omfattende system for vurdering av lærerne. Systemet var basert på nasjonale føringer. Vurderingen gikk gjennom hele skoleåret og startet med at lærer og leder i fellesskap laget en jobb-beskrivelse. Denne og skolens verdier dannet grunnlag for lederens observasjon av lærerens arbeid i klasserommet. Disse observasjonene dannet så grunnlag for tilbakemelding til læreren og utarbeidelse av personlige mål som skulle oppnås innen skoleårets slutt. Uansett skulle alle mål relateres til elevens læring. Nøkkelspørsmålet var alltid: Hva kan læreren forbedre for at elevene skal lære mer. Her fantes gode verktøy for alle ledd i prosessen. Lærere som ikke fungerte tilfredsstillende fikk tettere veiledning. Et tiltak her kunne være at de skulle følge en av de beste lærerne og lære av god praksis.
Det hele var basert på tillit, trygghet og et positivt ønske om utvikling.
Skolen hadde også utviklet verktøy for vurdering av nærmeste leder. Felles for begge systemene var at spørsmålene var meget konkrete og direkte.
Her fikk en norsk skoleleder mange tanker og ideer. Kanskje finner vi igjen noe av dette på Bingsfoss og/eller Frogner med tiden?
Dagen ble avsluttet med at vi overvar hvordan 6.-klassingene øvet til fredagens fellessamling. Som vi så på Baverstock i forrige uke startet det hele med allsang av nasjonalsangen og deretter et program med sang og andre innslag. Det var imponerende å se hvordan en lærer styrte et kor med nærmere hundre 10-11 åringer. Stemmen ble ikke hevet en eneste gang og bare med små tegn fikk hun dem til å lystre med militær presisjon og elevene strålte av stolthet.
Vi fikk en grundig gjennomgang av et enkelt, men grundig og omfattende system for vurdering av lærerne. Systemet var basert på nasjonale føringer. Vurderingen gikk gjennom hele skoleåret og startet med at lærer og leder i fellesskap laget en jobb-beskrivelse. Denne og skolens verdier dannet grunnlag for lederens observasjon av lærerens arbeid i klasserommet. Disse observasjonene dannet så grunnlag for tilbakemelding til læreren og utarbeidelse av personlige mål som skulle oppnås innen skoleårets slutt. Uansett skulle alle mål relateres til elevens læring. Nøkkelspørsmålet var alltid: Hva kan læreren forbedre for at elevene skal lære mer. Her fantes gode verktøy for alle ledd i prosessen. Lærere som ikke fungerte tilfredsstillende fikk tettere veiledning. Et tiltak her kunne være at de skulle følge en av de beste lærerne og lære av god praksis.
Det hele var basert på tillit, trygghet og et positivt ønske om utvikling.
Skolen hadde også utviklet verktøy for vurdering av nærmeste leder. Felles for begge systemene var at spørsmålene var meget konkrete og direkte.
Her fikk en norsk skoleleder mange tanker og ideer. Kanskje finner vi igjen noe av dette på Bingsfoss og/eller Frogner med tiden?
Dagen ble avsluttet med at vi overvar hvordan 6.-klassingene øvet til fredagens fellessamling. Som vi så på Baverstock i forrige uke startet det hele med allsang av nasjonalsangen og deretter et program med sang og andre innslag. Det var imponerende å se hvordan en lærer styrte et kor med nærmere hundre 10-11 åringer. Stemmen ble ikke hevet en eneste gang og bare med små tegn fikk hun dem til å lystre med militær presisjon og elevene strålte av stolthet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)