Oppsummering og avslutning

Fredagen var satt av til oppsummering og evaluering på Auckland University. Tom Rune og Grete fra Ringer i vann stilte 3 sentrale spørsmål vi skulle reflektere over til å starte med. Hvorfor er vi her? (I skolen) Hvem er vi til for? Har vi en organisasjon som er tilpasset dem vi er til for, eller er den tilpasset organisasjonens indre liv?

Deretter snakket de om John Hatties bok Visible learning og hans forskning, og oppsummerte han undersøkelser rundt hva som fremmer læring, hva som kjennetegner de beste lederne og også hva som viser seg å ha lite å si for elevers læring.

Så fikk vi et siste besøk av Mary Wilson, rektor ved Baverstock Oaks School. Hun snakket kort om ledelse, og ga oss seks utfordringer som vi som ledere (skoleledere, trinnledere og klasseledere) skulle forsøke å huske i hverdagen når vi kommer tilbake. I tillegg ga hun oss en utfordring vi skulle løse før avreise, å skrive ned alle de tingene som har inspirert oss og som vi ønsker å ta med oss hjem. Deretter skal vi sette opp en topp 3 liste, og til slutt velge oss ut EN favoritt. Dette er det dere skal starte med, sa hun. Ha som mål å gjennomføre en ting, og vær realistiske i forhold til tiden det vil ta. Helt sikkert et veldig godt råd sånn på tampen, når vi alle sammen er proppfulle av intrykk og ideer vi ikke kan vente med å sette ut i livet.

Etter endt dag fikk vi tilbringe litt tid i universitetes bokhandel, en butikk proppfull av bøker og læringsverktøy tilpasset lærere. Et Mekka for folk som jobber i skolen! Her gikk nok mange kredittkort varme....

Pakuranga Collage: Strive - connect - respect - reflect

Torsdag sto vårt siste skolebesøk for tur. Denne dagen kunne vi velge om vi ville besøke an av de tidligere besøkte skolene for et dypdykk inn i klasserommene eller om vi ville være med på et besøk på en ny skole. Camilla og undertenede valgte det siste og det skulle vise seg å være et godt valg. Muligens er det dette besøket som har gitt oss mest på hele turen. Besøket gikk til Pakuranga College. I likhet med Botany Downs Secondary College som vi besøkte tidligere i uka, har denne skolen elever fra 9. til 13. skoleår. Altså en kombinasjon av vårt ungdomstrinn og videregående skole.

Paturanga College var en kjempeskole med nesten 2100 elever. I likhet med det vi har sett på alle skolene så langt var elevene meget stolte av skolen sin.

Vi ble tatt i mot av en rektor som også var stolt av skolen og alt den sto for. Han fortalte om hvordan de hadde arbeidet fram et verdisett for skolen og hvordan alle parter (ansatte, elever og foreldre) hadde deltatt i prosessen. Tre representanter fra elevrådet snakket om hva disse verdi-ordene betydde for dem. Verdiordene deres var: Strive (ngana), connect (tataritanga), respect (whaka whanaunga) og reflect (huritao). Elevene kunne helt konkret beskrive hva dette betydde for dem i deres læringsarbeid. I tillegg til at det var utarbeidet plakater for elevene, var det også utarbeidet forpliktende dokumenter for lærere og foreldre.

Rektor hadde også fått til å lage en time hver fredag morgen der lærerne diskuterte pedagogikk. Staben ble delt inn i grupper på 12. Disse ble ledet av lærere som var kurset i coaching. Gruppene var satt sammen uavhengig av fag. På den måten sikret man at det ble diskutert pedagogikk og ikke fagmetodikk.

I morning-tea pausen ble vi med på personalrommet. Der ble vi ønsket velkommen på maori. En av maorilærerne holdt en lang velkomsttale på maori til oss slik skikken er hos maorifolket. Deretter reiste 160 lærere seg for oss og sang en velkomstsang på maori, ikke for oss, men til oss. STERKT!

Vi fikk også en omvisning på skolen med elever som guider. Vi fikk se en skole som var godt brukt, men velorganisert og velutstyrt.

På denne skolen fikk vi også høre litt om IKT-strategien deres. Skolene vi har besøkt har ikke mer datautstyr enn vi er vant med hjemmefra og de har tilsynelatende heller ikke hatt noe mer planmessig pedagogisk bruk enn vi har. På Pakuranga hadde de tenkt litt lenger. IKT-ansvarlig snakket om at de bevisst satset på bruk av programvare med åpen kildekode. I motsetning til de andre skolene vi har besøkt, brukte de heller ikke mac-utstyr. Her satset de på notebooks. Jeg spurte en av elevene i et klasserom hva han syntes om maskinene. De er gode nok til skolebruk, svarte han og virket fornøyd med det. Han kunne også fortelle at alle lærerne la ut opplegg for timene på et LMS (moodle) slik at de kunne gå inn i ettertid og se hva som hadde skjedd. Det var hans ansvar å ta igjen det tapte, dersom han hadde vært borte.

Skolen arbeidet bevisst for å endre kultur og hente opp det beste av det som skjer i Primary. Collegene her har nok en tradisjon for å være veldig autoritære, men her ønsket de å endre på dette. Rektor trakk fram at de f.eks. ikke lenger automatisk skulle møte et regelbrudd med straff, men først ha en samtale med eleven for å finne årsak og kanskje kunne gjøre noe med den i stedet for kun straff.

Workshop day

I dag var det workshop day på Baverstock Oaks School, der alle valgte seg to workshops i løpet av dagen. Temaene vi arbeidet med var "Structures for effective data gathering and what to do with it", "Perseptual motor programme", "What does a quality classroom literacy programme look like?", "Organisational Structures for success", "Portfolios for students and teachers" og "Catch them being good". Her var det mye spennende å lære om, og vi forsøkte å fordele oss på litt forskjellige programmer, slik at vi skulle få med oss mest mulig. Vi forteller kort om et par av dem her.

"Organisational structures for success" ble ledet av rektor Mary Wilson. Hun er en dame som åpenbart vet hva hun snakker om og hun er inspirerende å høre på. Workshopen dreide seg mye om fem konkrete tips for å oppnå suksess på arbeidsplassen for ledere. "Leaders know how to lead, not manage" var ett av dem, og hun snakket mye om hvordan mange ledere bruker alt for mye av tiden sin på "management", å håndtere små, uviktige hendelser og oppgaver, fremfor å lede organisasjonen sin. Bruker en leder all sin tid på de små tingene, blir det aldri tid til å lose organisasjonen trygt og sikkert i den retningen man ønsker. Det er absolutt nødvendig å delegere ansvar videre til det nivået disse tingene best og mest effektivt kan løses, slik at lederen kan bruke all sin tid på nettopp å lede. Videre er det viktig at en leder kjenner til hvordan mennesker lærer, hvordan de skaper mening og hvordan de tilegner seg kunnskap og ferdigheter. En leder må hele tiden se "de store linjene" og ha fokus på organisasjonens felles kjerneverdier og hvor veien går videre. Felles verdier er nok en gang grunnleggende i måten de driver en skole eller en organisasjon på. Mary selv er et eksempel på slik god ledelse i praksis, hun gjør virkelig det hun lærer bort selv, eller "walk the talk" som hun selv sier. En svært velfungerende skole er beviset på at en konsekvent og bevisst ledelse fungerer.

"Catch them being good" handler om positive behaviour management. Målet er et positivt klasse- og læringsmiljø, veien dit handler om å oppdage og anerkjenne positiv adferd. Lærere i New Zealand generelt og ved Baverstock spesielt har en imponerende praksis når det kommer til dette med å gi positiv oppmerksomhet til ønsket adferd fremfor å korrigere negativ adferd. Selvsagt har vi alle hørt om dette i teorien, men vi vet vel også hvor vanskelig det er i praksis. Lærerne her får det til å virke så enkelt, og ikke bare i teorien, vi ser det også i klasserommene. Vi fikk eksempler på både verbale og ikke-verbale former for anerkjennelse av ønsket adferd, samt en del av belønningssystemene som brukes for å påskjønne god adferd.
Det ble også snakket mye om hvordan elevmassen speiler læreren selv, og den utrolige påvirkningskraften læreren har som forbilde for stemning og kultur i et klasserom. Vi ble også tvunget til å se på hva slags lærere vi selv er på dette området, hvilke forventninger vi har til elevene våre når vi forsøker å bygge et klassemiljø og en klassekultur og om vi er bevisste på hvilke strategier vi bruker for å skape et positivt miljø. Vi fikk mange konkrete tips til verktøy og strategier. En givende workshop!

Appraisal - et system for vurdering av lærere

Noen av dagene denne siste uka er lagt opp slik at vi kan velge å være på ulike skoler. Men så er det heldigvis for oss slik at menneskene her er på tilbudssiden hele tiden. Da de skjønte at en del av oss ble nysgjerrige på systemet de hadde for vurdering av lærerne, svingte de seg rundt og laget en halv dags work-shop på temaet. En av trinnlederne på Wakaranga Primary ledet denne økta. Både Camilla, Karen Marie og undertegnede valgte å delta på denne, mens Jostein og Carina reiste til Willowbank Primary for å gjøre observasjoner i klasserommet.
Vi fikk en grundig gjennomgang av et enkelt, men grundig og omfattende system for vurdering av lærerne. Systemet var basert på nasjonale føringer. Vurderingen gikk gjennom hele skoleåret og startet med at lærer og leder i fellesskap laget en jobb-beskrivelse. Denne og skolens verdier dannet grunnlag for lederens observasjon av lærerens arbeid i klasserommet. Disse observasjonene dannet så grunnlag for tilbakemelding til læreren og utarbeidelse av personlige mål som skulle oppnås innen skoleårets slutt. Uansett skulle alle mål relateres til elevens læring. Nøkkelspørsmålet var alltid: Hva kan læreren forbedre for at elevene skal lære mer. Her fantes gode verktøy for alle ledd i prosessen. Lærere som ikke fungerte tilfredsstillende fikk tettere veiledning. Et tiltak her kunne være at de skulle følge en av de beste lærerne og lære av god praksis.

Det hele var basert på tillit, trygghet og et positivt ønske om utvikling.

Skolen hadde også utviklet verktøy for vurdering av nærmeste leder. Felles for begge systemene var at spørsmålene var meget konkrete og direkte.

Her fikk en norsk skoleleder mange tanker og ideer. Kanskje finner vi igjen noe av dette på Bingsfoss og/eller Frogner med tiden?

Dagen ble avsluttet med at vi overvar hvordan 6.-klassingene øvet til fredagens fellessamling. Som vi så på Baverstock i forrige uke startet det hele med allsang av nasjonalsangen og deretter et program med sang og andre innslag. Det var imponerende å se hvordan en lærer styrte et kor med nærmere hundre 10-11 åringer. Stemmen ble ikke hevet en eneste gang og bare med små tegn fikk hun dem til å lystre med militær presisjon og elevene strålte av stolthet.

Bottany Downs College

Til nå har vi besøkt forskjellige barneskoler rundt i Auckland, og i dag skulle vi for første gang besøke ungdomsskoleelever. Turen gikk til Bottany Downs College, en 9.- 13. skole. Skolen har hele 1800 elever i alderen 13-18 år. Skolen er delt i seks "hus", med ca. 300 elever i hvert hus, med representanter fra alle trinn. Hvert av husene har sitt eget navn, en egen leder, en egen farge, et veldedig formål de samler inn penger til etc. Hver gruppe kalles en familie, og familiefølelsen er viktig for dem. De eldre tar i mot de yngre når de kommer til skolen og lærer dem om skolens verdier, kultur og hvordan ting foregår. Hvert hus lager sine egne verdier basert på skolens kjerneverdier. Husene konkurrerer mot hverandre på idrettsdager o.l., og det er også en viss intern konkurranse om de beste resultatene. "A healthy competition" mener elevene selv.

Først møtte vi rektor ved Bottany Downs som fortalte litt om skolen og hvordan den ble drevet. De hadde for eksempel egne introduksjonskurs for nye lærere, for å sikre at de underviste i henhold til skolens verdier og at standarden på undervisningen var god nok. Alle skoler i New Zealand er delt inn etter såkalte deciles, sosioøkonomiske målinger av delen av befolkningen som sogner til skolen. En decile 1 skole scorer lavt på den sosioøkonomiske skalaen, mens decile 10 er høyest. Bottany Downs er en decile 10 skole, altså en skole med svært ressurssterke familier i sitt område. Hvilken decile man tilhører avgjør hvor mye støtte man får fra staten. En decile 10 skole får 560 $ per elev per år, mens en decile 1 skole får 1000 $ per elev per år. Tanken er at foreldrene i et decile 10 område i større grad vil donere penger til skolene (noe som ikke alltid stemmer).

Kia Ora!

Whakarewarewa - a living thermal village.

I helgen fikk vi muligheten til å være litt turister, ikke bare "på jobb". På lørdag gjorde vi litt forskjellig, men på søndag dro alle til byen "Rotarua" og besøkte en Maori-landsby. Maoriene er urbefolkningen her på New Zealand, og det var et spennende møte. I landsbyen bodde det flere Maori-familier, så den var ikke bare en kunstig kulisse laget for turister. Kortversjonen (!) av navnet på byen er Whakarewarewa. Det fulle navnet er Tewhakarewareawtangaoteopetauaawahiao!

I byen finnes det både geysirer og varme kilder. Lukten av svovel lå over hele byen, og det tok litt tid å vende seg til dette. Vi fikk se hvordan lokalbefolkningen bodde, lagde mat og vasket seg. Vi ble også servert en middag (hangi meal) kokt på tradisjonelt vis i såkalte steam boxes, dampende hull i bakken. Vår Maori-guide, Anitha, viste oss rundt og lærte oss noen ord og uttrykk på Maori. Vi fikk også se en oppvisning av en gruppe Maoriere som blant annet utførte den tradisjonelle haka'en. En haka er en rituell krigsdans, og noe av hensikten er å skremme fienden. Høye rop og skrekkelige ansiktsuttrykk med store, stirrende øyne og tungen ute er derfor viktige ingredienser. Veldig underholdende!

Derfra dro vi videre til litt actionfylte aktiviteter, før vi avsluttet dagen i Polynesisk spa. Dette var vi mange som hadde sett frem til! Vi ble vel noe mer skeptiske da spaet besto av lignende varme kilder som de vi hadde sett i Whakarewarewa, med den samme karakteristiske svovellukten. En spesiell følelse å synke ned i vann som lukter som råtne egg... Men det skulle visstnok være veldig sunt for huden!

Willowbank Primary School

Første uke i Auckland ble avsluttet med besøk på barneskole nr 3. Willowbank Primary School var en skole med omtrent 700 elever i 1.-6. klasse. Rektor var bortreist på en nasjonal konferanse, men hadde i stedet spilt inn en video der hun foredrog om hvordan de hadde utviklet skolen i løpet av de siste tre årene. Skolen var veldig tydelig på at elever lærer i ulikt tempo, men alle skal med. Og de ga seg ikke før alle var med heller.

Vi fikk en grundig omvisning på skolen med flinke og engasjerte 11-åringer som guider. De var tydelig meget stolte av skolen sin.

Etter dette snakket en av inspektørene om hvordan de jobbet med matematikkfaget. De var opptatt av forståelse og ikke nødvendigvis så mye regler. Løsningsstrategier sto i sentrum. Elevene skulle kunne fortelle hvordan de kom fram til løsningen. De brukte mye tid på tall og algebra. Emnet var inndelt i 10 stadier som bygger på hverandre. Siste stadie skal være nådd i 6. klasse. Elevene kartlegges på hvilke strategier de bruker og veien videre i faget bygges på dette.

Nasjonal veildening danner grunnlag for undervisningen.

Etter en utsmerket lunsj gikk turen tilbake til Baverstock som vi besøkte første dagen. Nå skulle vi være med på en samling i skolens storsal. 600 elever fra 5-11 år kom stille og pent inn i salen og satte seg rolig ned. Programmet ble ledet av to seksåringer. Det hele startet med at alle 600 reiste seg og sang nasjonalsangen. En klasse viste fram hvordan de hadde jobbet med alfabetet.
Deretter fikk rektor ordet. En av hennes viktige oppgave r var å dele ut diplomer til elever som hadde utmerket seg på et område siste uke. Enkeltelever ble altså feiret og framhevet. Ikke typisk norsk akkurat, men det var tydelig stor stas. Seansen varte en drøy halv time og det var kjemperolig gjennom hele programmet. En slik samling gjennomførte de hver fredag.

Nå er det helg og vi skal være turister et par dager, men mandag skal vi ut på nye besøk så følg med følg med..

Wakaaranga Shool. "To be the best I can possibly be".

I dag besøkte vi Wakaaranga School. I dag hadde vi foredrag av rektor Brent Jenkin, samt av to andre av skolens lærere. Vi hadde ikke så mye direkte kontakt med barna, men gikk et par ganger rundt og observerte mens undervisningen foregikk.

Det vi fikk vite mye og i dag var rutiner for vurdering og hva myndighetene legger av føringer på dem. Et system kalt NEMP (National Education Monitoring Project) var nytt for oss. Det kommer folk utenfra for å vurdere hvordan skolen arbeider, hva de er gode på og hva de må forbedre. I tillegg snakket de endel om "appraisals", godkjenning av lærere. Alle lærere må etter endt utdanning ha praksis i to år før de blir "registered teachers". Videre blir de jevnlig vurdert, og blir ikke vurderingen godkjent, kan de i verste fall miste godkjeningen sin.

Inntrykkene etter endt dag var at Wakaaranga jobber mye på samme måte som Baverstock. Vi ser en tydelig struktur og klare formulerte forventninger til elevene. Skolens verdier er tydelig slått opp i alle klasserom, og det jobbes med verdiene på alle klassetrinn. Her som på Baverstock er det også tydelig at alle lever etter verdiene, både lærere og elever. Elevenes tydelige fokus på egen læring og utvikling imponerer oss nok en gang.

Vi har stor sans for tanken "Celebrate childrens learning". Her har vi nok mye å lære. Vi er flinke til å påpeke når noe ikke er bra nok, men vi er nok ikke flinke nok til å gi uttrykk for det når vi gjør noe som er bra eller når målene er nådd. Vi har nok mye å gå på i forhold til å "feire" elevenes fremgang. Både Mary og Brent fortalte at elevene jevnlig går opp til rektor for å vise dem hva de har lært og målene de har nådd siden sist. Rektorene fører opp hvilke elever de har snakket med og hvor langt de har kommet. Begge rektorene hadde egne "rektors diplomer" som de delte ut til elever som hadde utmerket seg den siste tiden ved å nå målene sine, å leve opp til skolens verdier på en god måte etc. På den måten feirer de fremgang hos elevene.

Vi snakket også om det vi hadde sett av skolemyndighetenes styring, og særlig om vurdering og godkjenning av lærere. Lærerne der nede virket sjokkert over at vi ikke har noen form for direkte vurdering av lærere. Dette kommer vi nok til å diskutere mye fremover. En spennende dag! Siden mange av oss syntes dette med appraisals var spennede, bestemte Brent og de andre ved skolen seg for å legge opp til en valgfri workshop rundt temaet på mandag. Herlig med spontane mennesker som hiver seg rundt og endrer på opplegget etter ønsker fra "publikum". Det blir nok mange som melder seg på dette på mandag.

Baverstock Oaks School

I dag var vårt første skolebesøk, og vi startet på Baverstock Oaks school, en 1-6 skole. Det første som møtte oss var alle 600 elevene som hadde møtt opp i skolegården for å ta oss i mot, og en stor gjeng opptrådte med en fantastisk haka. For noen stemmer på de små barna!

Deretter var det foredrag av en svært inspirerene rektor, Mary Wilson. Hun snakket mye om deres "core values", og det er tydelig at de felles verdiene gjennomsyrer alt de gjør. De siste årene har satsningsområdet deres vært lese- og skriveutvikling (literacy learning), og "the associate principals" Sarah, Genee og Allison ga oss en innføring i prosessen, hvordan de hadde jobbet med det og et imponerende nasjonalt vurderingssystem.

Så var det elevenes tur igjen. Vi fikk møte en gjeng på seks 10-11 åringer som ivret etter å vise oss skolen sin og hva de lærte der. En og en satte de seg ned med en gruppe på ca. 10 lærere hver og viste oss portfolioer, arbeidsbøker og personlige mål. Hver elevs tydelige fokus på læring og egenutvikling var ikke mindre enn imponerende! Etterpå ga de oss en omvisning på skolen, og det var tydelig at de var meget stolte av skolen sin. Vi lot oss imponere av hvor selvstendige selv de yngste elevene var.

Da vi etter endt dag skulle oppsummere dagens inntrykk, var det første som dukket opp den tydelige verdibaserte styringen. Som nevnt tidligere, de felles verdiene gjennomsyrer alt de gjør. Alle "ledd" kjenner verdiene og jobber for å leve etter disse, både ansatte og elever. Struktur og ro er også ord som slo oss mens vi gikk gjennom skolen. I alle rom er verdiene og målene klare og synlige, og det er mye konkretiseringsmateriell overalt som hjelper elevene med å anvende verdiene i praksis. Det er en tydelig og langsiktig plan i alt arbeid som gjøres, det er målbare mål og delmål og elevene tar aktivt del i læringsprosessen. I tillegg er det en utrolig åpenhet og ærlig kommunikasjon om at elevene er på forskjellige utviklingsnivåer og at de lærer i forskjellig tempo. For elevene var det helt naturlig at de befant seg på forskjellige nivåer, og at de hadde forskjellige mål og arbeidsoppgaver som følge av dette. Arbeidsmetoder og elevenes fremgang blir hele tiden målt og vurdert.

I morgen skal vi til Wakaaranga School og hovedfokuset her blir matteundervisning. Det blir spennende!

På plass i Auckland og i god behold

Da er vi vel på plass i Auckland, New Zealand. Vi ankom tirsdag kl.13.30 (01.30 natt til tirsdag, norsk tid) til strålende solskinn og ca. 25 grader. Vi reiste fra Gardermoen søndag og mellomlandet i Bangkok etter ca. 11 timer. Vi var heldige og hadde 12 timer der før flyet gikk videre til Auckland. Vi dro derfor på sightseeing i byen og fikk med oss blant annet the Royal Palace og the Emerald Buddha. Deretter var det nye 12 timer på fly før vi endelig var fremme i Auckland.

Som de fleste sikkert har fått med seg opplevde innbyggerne i Christchurch på New Zealands sør-øy et kraftig jordskjelv natt til tirsdag, omtrent på samme tid som vi landet i Auckland. Jordskjelvet har tatt mange menneskeliv og mange er enda begravd i ruinene. Dette preger selvsagt alle innbyggere her på New Zealand. Vi har også fått bekymrede henvendelser hjemmefra, men vi befinner oss på nord-øya, langt fra jordskjelvets sentrum, og er altså i god behold.

Onsdag er det tid for vårt første skolebesøk på Baverstock Oaks school.

Studietur til New Zealand

20. februar reiser vi på studietur til New Zealand. Hvem vi er og hva vi skal studere? Vel, vi er to rektorer og to lærere fra Sørum som deltar på en studietur i regi av firmaet Ringer i vann. Vi skal se nærmere på skolesystemet i New Zealand og forhåpentligvis bli inspirert til å gjøre våre egne skoler enda bedre når vi kommer hjem igjen.

Planen er at vi skalbruke denne bloggen til å fortelle litt om det vi opplever underveis. Så følg med!